Valdisholm ligger på en liten holme i Glomma, omtrent en kilometer sør for Vammafoss, og rett ut for Lindhol. Den er ett av i alt åtte norske borganlegg fra middelalderen. I Håkon Håkonssons saga står det at kongen «lot húsa Valdisholm». Dette har vært tolket som at han lot bygge den, men det kan også bety at han fikk bygd ut et eldre og kanskje enklere anlegg. Borgen har vært en såkalt ringmurborg, og var bygd av teglstein. Ved Tigelstø på skiptvetsiden er det funnet rester etter teglverket som leverte murstein til anlegget. På 1200-tallet var borgen fast sete for lendmannen Arnbjørn Jonsson. Etter at han døde i 1240 ble borgen inntatt av hertug Skule. I Magnus Lagabøters hirdskrå fra 1273 er den ført opp som ett av landets fengsler. Borgen er nevnt som Walletzøhus så sent som i 1346, men den har etter alt å dømme gått ut av bruk etter Svartedauen. I Saxos Danmarkskrønike, som ble utgitt i 1575, står det at Valdisholm da var lagt i ruin. I århundrene som fulgte tjente ruinen som kilde for bygningsstein for gårdene i omegnen, og til slutt var den så godt som jevnet med jorden. Ruinen ble undersøkt og delvis utgravd av arkitekt Peter Blix i 1896, og ble dekket over igjen etter det. I 2005 ble den satt opp på Riksantikvarens ruinprosjekt, holmen ble ryddet og vedlikeholdes i dag med beitedyr.
Ikke tilgjengelig uten båt.
